Fakta om Frihetsgudinnen

Høyde, vekt, antall trinn, kobbertykkelse, kronens stråler og alle de offisielle målene fra National Park Service.

Frihetsgudinnen er en av verdens mest fotograferte statuer, og samtidig et av de monumentene det sirkulerer flest feil tall om. Høyden oppgis snart som 46 meter, snart som 93 meter. Antall trinn til kronen varierer fra 354 til 403 avhengig av hvilken side du leser. Her har vi samlet de offisielle opplysningene fra National Park Service, som forvalter statuen, og forklart hvorfor tallene spriker.

Navn, plassering og status

Det formelle navnet er «Liberty Enlightening the World», på fransk La Liberté éclairant le monde. På norsk kalles hun Frihetsgudinnen, på engelsk i dagligtale «Statue of Liberty». Det formelle navnet brukes fortsatt i offisielle dokumenter og på NPS' egne sider.

Statuen står på Liberty Island i New York-havna, sørvest for Manhattan. Øya het opprinnelig Bedloe's Island og fikk dagens navn først i 1956.

Statuen ble National Monument i 1924, og forvaltningen ble overført til National Park Service i 1933. I 1984 ble hun oppført på UNESCOs verdensarvliste. Selve monumentet omfatter både Liberty Island og Ellis Island, som ble innlemmet i 1965.

Målene — de offisielle NPS-tallene

Alle tallene under er hentet fra National Park Service' egen statistikkoversikt. Metriske mål står først, amerikanske i høyre kolonne.

Den vanligste forvirringen skyldes at det finnes to riktige høydetall. 46,05 meter er statuen fra sokkelens topp til flammen. 92,99 meter er hele anlegget fra bakken. Begge er korrekte, men de måler to forskjellige ting, og de brukes om hverandre uten forklaring i altfor mange kilder. Vi har gått grundigere gjennom dette i artikkelen om hvor høy Frihetsgudinnen egentlig er, der høyden også sammenlignes med kjente bygg.

Statuen står ikke helt stille. Ved sterk vind kan hun svaie opptil 7,6 centimeter, mens fakkelen kan bevege seg opptil 15 centimeter. Det er ikke en svakhet, men en konsekvens av konstruksjonsprinsippet: skjelettet er bygget for å gi etter i stedet for å sprekke.

Vekt, materialer og kobberhuden

Frihetsgudinnen er ikke støpt i massivt metall. Hun er et tynt kobberskall hengt opp på et indre jernskjelett — omtrent som et telt spent over en stålramme.

Kobberplatene er bare 2,4 millimeter tykke (3/32 tomme). NPS sammenligner tykkelsen med to amerikanske 1-centmynter lagt oppå hverandre. Platene ble hamret ut for hånd etter gipsmodeller, i en teknikk som heter repoussé, og deretter festet til skjelettet med jernbånd, såkalte sadler, som lar kobberet utvide seg og trekke seg sammen med temperaturen.

Skjelettet er den delen få tenker på, men det er den som gjør statuen mulig. Det ble prosjektert av ingeniøren Gustave Eiffel, samme mann som få år senere sto bak Eiffeltårnet i Paris. Vi har forklart hvordan konstruksjonen fungerer i artikkelen om Eiffels fjærende jernskjelett.

Kobberets opprinnelse har en norsk vri. Malmen stammer etter alt å dømme fra Vigsnes kobberverk på Visnes på Karmøy, en fransk-eid gruve som sto for en betydelig del av verdens kobberproduksjon på 1870-tallet. En analyse ved Bell Laboratories i 1985 konkluderte med samsvar mellom statuens kobber og Visnes-malm, men analysen er aldri publisert i full vitenskapelig form, og det finnes ingen bevart fraktdokumentasjon. Vi har gått gjennom hele bevisbildet i artikkelen om kobberet fra Visnes.

Kronen, fakkelen og tavlen

Kronen har 7 stråler og 25 vinduer. Strålene tolkes vanligvis som de sju havene og de sju kontinentene, men det finnes ingen bevart uttalelse fra Bartholdi som slår dette fast. Det er en tradisjonell tolkning, ikke et dokumentert faktum.

Tavlen i venstre hånd bærer inskripsjonen «JULY IV MDCCLXXVI» — 4. juli 1776, datoen for den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Fakkelen du ser i dag er ikke den originale. Den ble byttet under storrestaureringen 1984–1986 og er kledd med 24 karat bladgull. Originalfakkelen fra 1886 sto lenge i sokkelen og ble i 2019 flyttet til det nye Statue of Liberty Museum. Fakkelbalkongen har vært stengt for publikum siden 1916, etter at splinter fra Black Tom-eksplosjonen 30. juli 1916 skadet statuen.

Ved føttene ligger brutte lenker og et sprengt fotjern. De er nesten umulige å se fra bakken, men de var en bevisst referanse til avskaffelsen av slaveriet. Symbolikken i sin helhet er behandlet i artikkelen om kronen, fakkelen og tavlen.

Fargen er heller ikke original. I 1886 var statuen blank og kobberbrun. Den grønne patinaen bygget seg opp gradvis og var fullt utviklet rundt 1920 — kjemien bak står forklart i artikkelen om hvorfor Frihetsgudinnen er grønn.

Trinn, trapper og hva som faktisk stemmer

Antall trinn er trolig det mest feilsiterte tallet om Frihetsgudinnen. NPS opererer med to etapper:

• 215 trinn fra bakkenivå til toppen av sokkelen. Her finnes det heis som alternativ.
• 162 trinn fra sokkeltoppen opp til kroneplattformen. Her finnes ingen heis.

De første 16 trinnene opp fra sokkelen er en vanlig trapp på rundt 56 centimeters bredde. Deretter følger 146 trinn i en dobbeltspiral — én spiral opp og én ned, slik at folk slipper å møtes. Hvert trinn er omtrent 23 centimeter høyt og 20 centimeter dypt, altså brattere og smalere enn en vanlig trapp hjemme. Underveis finnes fire hvileplattformer.

Tallet «354 trinn» dukker opp overalt på nett, men er ikke NPS' tall. Store norske leksikon oppgir på sin side «403 trinn til hodet». Forskjellene skyldes at kildene teller ulike strekninger og ulike tidsepoker. Vi bruker 215 + 162, fordi det er tallene forvalteren selv oppgir. Flere slike gjengangere er gjennomgått i ti myter om Frihetsgudinnen.

Skal du opp i kronen, er det verdt å vite at det ikke bare er et spørsmål om billett. NPS fraråder klatringen ved hjerte- eller lungesykdom, nedsatt bevegelighet, klaustrofobi eller høydeskrekk, og barn må være minst 107 centimeter høye. Er du i tvil, kan du gå gjennom kronesjekken vår, og lese hvordan kronebilletter faktisk skaffes — de selges erfaringsmessig ut tre til fire måneder i forveien.

Nøkkeldatoene

Hodet var altså ferdig lenge før resten. I 1878 sto det utstilt på verdensutstillingen i Paris, der publikum kunne gå inn i det og se ut gjennom kronevinduene mens innsamlingen til resten av prosjektet pågikk. To år tidligere hadde armen og fakkelen stått utstilt i Philadelphia med samme formål: å skaffe penger. Hele forløpet er fortalt i Frihetsgudinnens historie.

Menneskene bak statuen

• Frédéric Auguste Bartholdi (1834–1904), billedhugger fra Colmar i Alsace, sto for utformingen. Han er også kjent for Løven i Belfort. Les mer i biografien om Bartholdi.
• Gustave Eiffel (1832–1923) prosjekterte det indre skjelettet sammen med ingeniøren Maurice Koechlin, etter at Eugène Viollet-le-Duc døde i 1879.
• Richard Morris Hunt tegnet sokkelen, som står inne i det stjerneformede Fort Wood fra 1808–1811.
• Joachim Gotsche Giæver (1856–1925), norskfødt ingeniør fra Ullsfjorden ved Tromsø, arbeidet med konstruksjonstegningene for jernskjelettet i forbindelse med monteringen i New York. Han ble senere en sentral skyskraperingeniør i Chicago. Se artikkelen om Giæver.

Planlegger du å dra dit selv, starter du best i guiden til hvordan du besøker Frihetsgudinnen, der praktisk informasjon om ferge, billetter og tidsbruk er samlet.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.