Joachim Gotsche Giæver — nordmannen i skjelettet

Den norskfødte ingeniøren som laget konstruksjonstegningene da Frihetsgudinnen ble reist på Bedloe's Island.

De fleste nordmenn kjenner den norske forbindelsen til Frihetsgudinnen gjennom kobberet fra Karmøy. Færre vet at det også satt en nordmann tett på selve konstruksjonen: Joachim Gotsche Giæver fra Ullsfjorden i Troms, som arbeidet med konstruksjonstegningene for jernskjelettet i tiden statuen ble reist i New York — og som senere ble en av USAs ledende skyskraperingeniører.

Fra Jøvik til Trondhjem

Giæver ble født 15. august 1856 i Jøvik ved Ullsfjorden, den gang i Lyngen kommune, i dag en del av Tromsø kommune. Det er et lite sted langt nord, og avstanden fra der til Chicagos skyskrapere er en av de mer bemerkelsesverdige karrierebuene i norsk ingeniørhistorie.

Han tok utdanning ved den bygningstekniske linjen ved Trondhjems tekniske læreanstalt, forløperen til dagens ingeniørutdanning i Trondheim, og var ferdig i 1881. Det var på et tidspunkt da jern- og stålkonstruksjoner var i ferd med å endre hva som var mulig å bygge, og da norsk ingeniørkompetanse hadde få store oppdrag hjemme, men stor etterspørsel i utlandet.

Utvandreren

I 1882 reiste han til USA. Han var da 26 år, og han var én av rundt 800 000 nordmenn som utvandret til Nord-Amerika mellom 1825 og 1930-tallet. Norge hadde, etter Irland, den høyeste utvandringsandelen i Europa i forhold til folketallet. Bakgrunnen for den utvandringen er behandlet i artikkelen om norske utvandrere til Amerika.

Et poeng verdt å merke seg: Giæver kom ti år før Ellis Island åpnet i 1892. Gikk han i land i New York, var det gjennom Castle Garden på Manhattan, innvandringsstasjonen som var i drift fra 1855 til 1890. Dette er en gjenganger blant nordmenn som leter etter forfedre — se artikkelen om Castle Garden og den praktiske guiden til søk i passasjerlistene.

I USA begynte han som tegner for Northern Pacific Railroad i St. Paul i Minnesota — jernbanen var den store arbeidsgiveren for konstruktører på den tiden. Deretter flyttet han til Pittsburgh, sentrum for amerikansk stålindustri, og arbeidet i et brokonstruksjonsfirma der fra 1884 til 1890.

Rollen i Frihetsgudinnen

Det er i denne perioden Frihetsgudinnen kommer inn. Statuen ankom New York med fregatten Isère i juni 1885, demontert i 350 deler pakket i 214 kasser, og skjelettet måtte reises og kobberhuden henges på plass før avdukingen 28. oktober 1886.

Å sette sammen Gustave Eiffels konstruksjon på byggeplassen var ikke en enkel monteringsjobb. Det krevde detaljerte konstruksjonstegninger tilpasset amerikanske forhold, materialer og arbeidsmetoder. Det er dette arbeidet Giæver knyttes til: utarbeidelsen av konstruksjonstegningene for jernskjelettet i forbindelse med reisingen i New York.

Hvordan selve konstruksjonen fungerer — sentralpylonen, det fjærende fagverket og armaturbåndene som holder kobberhuden — har vi forklart i artikkelen om Eiffel og skjelettet inni statuen. Hele forløpet fra idé til avduking står i Frihetsgudinnens historie.

Chicago 1893 — det store gjennombruddet

I 1891 ble Giæver knyttet til byggingen av verdensutstillingen i Chicago, World's Columbian Exposition, som åpnet i 1893. Det var et av datidens største byggeprosjekter: en hel utstillingsby reist på kort tid, med enorme haller i stål og gips. Giæver ble sjefingeniør på prosjektet, med vindavstivning av stålkonstruksjoner som spesialfelt.

Vindavstivning høres teknisk ut, men det er nettopp den kunnskapen som skulle bli avgjørende for det neste tiåret. Skal du bygge høyt i stål, er ikke vekten hovedproblemet — det er vinden. Det samme grunnproblemet Eiffel løste i statuen og senere i Eiffeltårnet, måtte løses på nytt i hver eneste amerikanske skyskraper.

Skyskraperingeniøren

Fra 1898 til 1915 var Giæver sjefingeniør hos arkitekten Daniel H. Burnham i Chicago, en av de mest innflytelsesrike arkitektvirksomhetene i USA på den tiden. I løpet av disse årene bidro han til flere hundre bygg i det østlige USA, blant dem:

Han arbeidet særlig mye med fundamentering av høyhus — hvordan man overhodet får et tungt stålbygg til å stå støtt i bløt grunn — og med bruk av stålplater i fundamentene. Han regnes som en av de fremste amerikanske ekspertene på konstruktiv bruk av stål i bygninger, og som en pioner i utviklingen av skyskraperen som bygningstype.

Giæver døde i Chicago 25. mai 1925, 68 år gammel.

En norsk historie som knapt fortelles

Det er noe paradoksalt ved Giæver. Han er langt bedre dokumentert som skyskraperingeniør enn som Frihetsgudinnen-bidragsyter, men det er statuen som kunne gjort ham allment kjent i Norge. Grunnen er nok at ingeniørarbeid sjelden får navn på seg: kunstneren signerer, konstruktøren gjør ikke det.

Samtidig hører han hjemme i et større bilde. Norske spor i USA finnes langt utover New York, fra kirker og monumenter til hele nabolag — se oversikten over norske monumenter og minnesmerker i USA og nabolagsguiden til Lapskaus Boulevard i Brooklyn.

Og han er ikke den eneste norske tråden inn i statuen. Kobberet i huden stammer etter alt å dømme fra Vigsnes kobberverk på Visnes på Karmøy, en kobling som regnes som svært sannsynlig, men ikke endelig dokumentert. Bevisbildet er gjennomgått i artikkelen om kobberet fra Visnes. Alle de offisielle målene og datoene på statuen finner du i faktaartikkelen.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.