Hopp til innhold
Visnes gruveområde på Karmøy sett fra luften
Norske spor

Visnes på Karmøy — besøk gruva og kopien

Grubemuseet, den norske Frihetsgudinnen fra 1985 og hvordan du kommer dit.

På et jorde ytterst på Karmøy står en Frihetsgudinne i miniatyr og ser utover Nordsjøen. Rundt henne ligger restene av et industrieventyr som en gang gjorde denne delen av Rogaland til et av Nord-Europas viktigste kobberområder — og som etter alt å dømme leverte kobberet til statuen i New York.

Visnes er ikke en stor turistattraksjon. Det er nettopp derfor det er verdt turen.

Hva du finner på Visnes

Kopien av Frihetsgudinnen. Statuen ble reist på 1980-tallet, i kjølvannet av analysen som pekte mot Visnes-kobber, og fungerer i dag som stedets samlingspunkt og fotomotiv. Den er selvsagt langt mindre enn originalen — der statuen i New York måler 46,05 meter fra sokkeltoppen til fakkelspissen, er kopien i menneskelig skala. Visnes-figuren er én av mange verden over; bredden i kopiene av Frihetsgudinnen er større enn de fleste tror.

Vigsnes Grubemuseum. Museet forteller historien om kobberverket: driften fra 1865, den franske eierperioden, arbeidsforholdene i gruva og hvordan malmen ble sendt til Belgia for smelting. Her får du også den norske versjonen av Frihetsgudinnen-historien, med lokale kilder. Museet skriver seg i dag som Visnes Gruvemuseum — begge skrivemåtene er i bruk lokalt.

Gruveområdet. Rester etter sjakter, bygninger og industrianlegg ligger i terrenget. Området er skiltet, og du kan gå rundt på egen hånd. Blant det som står igjen er administrasjonsbygningen, smeltehytta, en arbeiderbolig, lysthuset og den murte gruveportalen som bærer navnet etter kong Oscar.

Fransehagen. Den gamle parken etter den franske direktørperioden ligger inntil museumsområdet, og er i dag et opparbeidet uteområde med servering i sesongen.

Landskapet. Det gamle industriområdet grenser mot kyst og hei. Har du først kjørt hit, er det verdt å legge inn tid til å gå.

Kobberverket i tall

Selve gruvehistorien er godt dokumentert, i motsetning til kobberets vei til Paris. Tallene under er hentet fra Store norske leksikon, som deler driften i to hovedperioder:

StedVisnes på vestsiden av Karmøy, Rogaland
Malmen funnet1865
Første driftsperiode1865 til midten av 1890-årene (Gamlegruva)
Andre driftsperiodeTidlig 1900-tall til 1972 (Rødklev gruve)
EierskapBelgisk selskap fra starten, fransk selskap fra 1880, norsk fra 1899
Flest ansatte678 arbeidere i 1882
Uttak, Gamlegruvaca. 1,4 millioner tonn råmalm med rundt 1,6 prosent kobber
Uttak, Rødklevca. 2,6 millioner tonn råmalm med kobber og sink
Samlet arbeidsinnsatsanslagsvis 17 000 årsverk

Det er verdt å merke seg at eierskapet skiftet underveis. Gruva ble startet av belgiske interesser, og det franske selskapet Société des Mines et Usines de Cuivre de Vigsnæs overtok først rundt 1880. Nettopp fordi kobberet til Bartholdis verksted ble skaffet på 1870-tallet, er dette et av punktene som gjør at Visnes-koblingen ikke lar seg endelig dokumentere.

Et industristed langt forut for sin tid

Visnes var i sin storhetstid blant Norges største arbeidsplasser, og museet legger vekt på at teknologien fulgte med. Etter museets egen framstilling fikk stedet trykkluftdrevne boremaskiner allerede i 1875, telefon i 1880 — museet oppgir det som det første i Norge — og elektrisk lys i 1885, blant de aller første i landet.

Uansett hvordan man rangerer disse førsteplassene, sier de noe om hvor mye utenlandsk kapital som ble pumpet inn i et lite kystsamfunn. Fransk eierskap, belgiske smelteverk og et internasjonalt kobbermarked møttes på en holme i Nordsjøen. Det er den samme globaliseringen som førte nesten 800 000 nordmenn over Atlanteren i den samme perioden.

Slik kommer du dit

Visnes ligger på vestsiden av Karmøy i Rogaland, nord for Åkrehamn og vest for Avaldsnes. Museets adresse er Visnesvegen 380, 4262 Avaldsnes.

FraOmtrentlig
Haugesund sentrumknapt en halvtimes kjøring
Haugesund lufthavn, Karmøyrundt 15 minutter
Stavangeri overkant av to timer med bil og ferje/tunnel

Kollektivtilbudet er begrenset. Bil er i praksis nødvendig, med mindre du sykler. Parkering finnes ved museet.

Skal du fly til Haugesund og trenger oversikt over flyplassen, har Flyplassguiden egne sider for norske lufthavner.

Hvorfor stedet fortjener et besøk

Norge har mange industriminner, men få som knytter seg til et verdenskjent monument. Kombinasjonen er uvanlig: du står på et sted der arbeiderne som brøt malmen aldri fikk vite hvor kobberet endte, og ser samtidig på en kopi av det de kanskje bidro til.

Historien er også en påminnelse om hvordan verden hang sammen på 1800-tallet. Fransk kapital i norsk fjell, belgisk smelteverk, amerikansk nasjonalsymbol — og en gave som skulle markere vennskapet mellom Frankrike og USA.

For den som vil grave videre i den norske forbindelsen, er ingeniøren Joachim Gotsche Giæver det andre store sporet. Han sto for konstruksjonstegningene da skjelettet ble reist på Liberty Island. Vil du ha den store oversikten over norske spor på andre siden av Atlanteren, står den i Norske monumenter og minnesmerker i USA.

Et besøk er også en anledning til å kvitte seg med noen vandrehistorier. Flere av dem — inkludert påstanden om at det norske kobberet er «bevist» — går vi gjennom i Ti myter om Frihetsgudinnen.

Kombiner med resten av Karmøy

Er du først på Karmøy, ligger flere severdigheter innen kort kjøreavstand:

  • Avaldsnes — Norges eldste kongesete, med Olavskirken fra 1250-tallet og vikinganlegget Nordvegen historiesenter.
  • Åkrasanden — en av Norges mest kjente sandstrender.
  • Skudeneshavn — trehusbebyggelse helt sør på øya.

Regn med en halv dag på Visnes hvis du vil se både museet, gruveområdet og kopien i ro og mak. Skal du planlegge en større Vestlandsrundtur, finner du destinasjonsstoff hos Utforsk.com.

Fra Rogaland går det også en direkte linje videre i utvandrerhistorien: det var fra Stavanger sluppen «Restauration» la ut 4. juli 1825, og den reisen regnes som starten på den organiserte norske utvandringen til Amerika.

Og hvis du heller vil se originalen

Det er ingen konkurranse mellom Visnes og Liberty Island. Men skal du til New York, er det verdt å vite at kobberet du ser på — det grønne, patinerte laget som dannet seg fra 1886 og utover — er den samme metallhuden som analysen fra 1985 knyttet til Karmøy. Prøvene som ble analysert, ble tatt mens statuen sto i stillas under restaureringen 1984–1986.

Vil du se kobberet på nært hold i New York, er Statue of Liberty Museum på Liberty Island stedet: der står den originale fakkelen fra 1886, og utstillingen viser hvordan platene ble hamret i form over trestøpeformer.

Praktisk planlegging av det besøket finner du i vår komplette besøksguide, og billettvelgeren hjelper deg med å finne riktig billettype.

Kilder

Sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.