Norske monumenter og minnesmerker i USA

Leiv Eiriksson i Boston, vikingskipet i Chicago og utvandrermonumentene i Midtvesten.

Frihetsgudinnen er ikke det eneste amerikanske monumentet med norsk tilknytning — den er bare det største. Fra Boston til Seattle finnes det statuer, kirker, museer og minnesmerker reist av og for norske utvandrere, og noen av dem er eldre enn statuen selv.

Her er de sporene som er verdt å oppsøke hvis du reiser videre fra New York.

Leiv Eiriksson — statuene som kom først

Bare et år etter at Frihetsgudinnen ble avduket, ble en bronsestatue av Leiv Eiriksson reist på Commonwealth Avenue i Boston. Den er laget av billedhuggeren Anne Whitney og ble avduket 29. oktober 1887, med parade gjennom Boston Common.

Statuen springer ut av en bevegelse på 1800-tallet som ville løfte fram norrøn oppdagelse av Amerika som et alternativ til Columbus-fortellingen — en bevegelse der skandinaviske innvandrermiljøer spilte en aktiv rolle. Whitney valgte å framstille Leiv som en ung oppdager som speider mot horisonten, ikke som en kriger. Hun beskrev selv posituren som en mann fra den gamle verden som skygger for øynene mot lyset fra den nye.

Pengene kom ikke fra utvandrerne, men fra den amerikanske kjemikeren og forretningsmannen Eben Norton Horsford, som var overbevist om at norrøne sjøfarere hadde vært i New England. Fiolinisten Ole Bull var en av dem som drev saken fram i miljøet rundt ham. Boston-statuen regnes som det første offentlige monumentet over Leiv Eiriksson i Amerika — og modellen ble gjenbrukt: en tilsvarende figur ble satt opp i Juneau Park i Milwaukee bare uker senere, 15. november 1887.

Boston ligger noen timer nordøst for New York. Praktiske alternativer for turen står i Videre fra New York.

Vikingskipet «Viking» i Chicago-området (1893)

I 1893 seilte en nøyaktig kopi av Gokstadskipet fra Bergen til Chicago, for å delta i verdensutstillingen World's Columbian Exposition. Skipet ble bygget ved Rødsverven i Sandefjord, og krysset Atlanteren for egen maskin — eller rettere sagt for egne seil — under kaptein Magnus Andersen.

Mannskapet var på et titalls mann, og skipet la ut fra Bergen 1. mai 1893. Ruten gikk over Nord-Atlanteren, innom New York og videre gjennom kanalene og de store sjøene til Chicago. Ankomsten i juli 1893 var en sensasjon: publikumstallet på verdensutstillingen doblet seg omtrent den dagen skipet la til.

Seilasen ble brukt som praktisk bevis for at norrøne skip kunne krysse Atlanteren. Skipet finnes fortsatt, i Illinois — i dag i Good Templar Park i Geneva vest for Chicago — og har over årene vært gjennom flere runder med forfall og bevaringsarbeid. Det er verdt å sjekke status og adgang før du kjører dit; skipet har i perioder stått utilgjengelig under presenning.

Museer og minnesmerker utenfor New York

Der nordmennene faktisk bosatte seg — Minnesota, Wisconsin, Iowa, Nord- og Sør-Dakota — finnes det tettest med spor:

• Vesterheim Norwegian-American Museum i Decorah, Iowa. Det største museet for norsk-amerikansk historie i USA, med bygningssamling og folkekunst.
• Norskedalen i Wisconsin, et natur- og kultursenter i det gamle norske bosettingsområdet.
• Utvandrermonumenter og bygdelagsminnesmerker i en rekke småbyer, ofte reist av etterkommere på 1900-tallet.

Vesterheim er verdt en utdyping. Museet ble grunnlagt i 1877 som en samling ved Luther College, og har i dag over 33 000 gjenstander og et tosifret antall historiske bygninger flyttet til museumsområdet, i tillegg til bibliotek, arkiv og en egen folkekunstskole der du kan lære rosemaling, treskjæring og knivsmiing. Navnet betyr rett og slett «det vestlige hjemmet».

Bakgrunnen for hvorfor nettopp disse statene ble norske kjerneområder, står i Norske utvandrere til Amerika, og hvordan folk hjemme fikk vite om mulighetene, står i Amerikabrevene.

Andre minnesmerker verdt en omvei

Den norske damen i Virginia Beach. På stranda i Virginia Beach står en bronsekvinne og ser østover. Hun er en kopi av gallionsfiguren fra den norske barken «Dictator», som forliste utenfor kysten 28. mars 1891. Byen Moss bestilte i 1962 to identiske figurer på i underkant av tre meter hos billedhuggeren Ørnulf Bast — én til Virginia Beach og én til Moss. De to statuene står vendt mot hverandre over Atlanteren, og byene er vennskapsbyer.

Ole Bull i Minneapolis. I Loring Park står en statue av fiolinisten Ole Bull, laget av den norskfødte billedhuggeren Jacob Fjelde og avduket 17. mai 1896. Bull var mer enn en musiker for det norsk-amerikanske miljøet — han hadde selv forsøkt å grunnlegge en norsk koloni i Pennsylvania på 1850-tallet.

Stavkirkekopiene. Det finnes en håndfull kopier av norske stavkirker i USA. Den mest kjente er kopien av Hopperstad stavkirke i Moorhead i Minnesota, skåret av Guy Paulson og ferdigstilt i 1998, som står ute ved Hjemkomst Center.

Sporene i New York-området

Du trenger ikke reise langt fra Frihetsgudinnen for å finne norske spor:

• Bay Ridge i Brooklyn, der 8th Avenue ble kalt Lapskaus Boulevard. Vi har egen artikkel om det norske Brooklyn.
• Leif Ericson Park i Brooklyn, oppkalt etter oppdageren i 1925. Ved inngangen fra Fourth Avenue står et minnesmerke i form av en kopi av runesteinen fra Tune i Østfold, med bronserelieffer av August Werner — den samme kunstneren som senere laget Leiv Eiriksson-statuen i Seattle. Monumentet ble avduket 6. juli 1939 av kronprins Olav, under kronprinsparets lange Amerika-reise.
• Sjømannskirken, etablert i New York i 1878 og i dag på Manhattan. Se Sjømannskirken i New York.
• Ellis Island, der navnene på norske innvandrere finnes i passasjerlistene — og der du kan søke dem opp selv. Hvor mange det faktisk dreide seg om, står i Ellis Island i tall.

Litt lenger unna, oppe i Orleans County nordvest i delstaten New York, ligger Kendall — stedet der de aller første sluppefolkene slo seg ned etter at Cleng Peerson hadde skaffet dem jord. Et minneskilt markerer stedet som den første norske bosettingen i Amerika i nyere tid.

En samlet oversikt over hva som er igjen i byen, står i Norsk-amerikansk New York.

Hvorfor så mange monumenter?

Norsk-amerikanske miljøer bygget monumenter av samme grunn som alle innvandrergrupper: for å hevde plass i den amerikanske fortellingen. Leiv Eiriksson-statuene er det tydeligste eksempelet — poenget var ikke bare å hedre en oppdager, men å si at «vi var her først».

Det tydeligste uttrykket for den strategien er Leif Erikson Day, den amerikanske merkedagen 9. oktober. Datoen har ingenting med Leiv Eiriksson å gjøre; ingen vet når han gikk i land. Den ble valgt fordi det var 9. oktober 1825 sluppen «Restauration» seilte inn i New York havn. Dagen ble først vedtatt i Wisconsin i 1929, etter påtrykk fra professor Rasmus B. Anderson, og ble en nasjonal merkedag ved kongressvedtak i 1964.

Samme mekanisme finnes i Frihetsgudinnen-historien. At kobberet trolig kom fra Visnes på Karmøy, og at en norskfødt ingeniør sto for konstruksjonstegningene, har vært brukt i over hundre år som argument for at Norge er skrevet inn i amerikansk nasjonalsymbolikk. Det samme gjelder de mange kopiene av Frihetsgudinnen rundt om i verden — de sier ofte mer om dem som reiste dem enn om statuen selv.

Slik legger du dem inn i en reiserute

De norske sporene ligger i tre klynger, og de krever helt ulik innsats:

Skal du kjøre selv i Midtvesten, er det verdt å lese artikkelen vår om leiebil og kjøring i USA først — særlig avsnittene om forsikring og førerkort.

Det motsatte sporet: amerikanske monumenter i Norge

Forbindelsen går begge veier. På Visnes står en kopi av Frihetsgudinnen ved det gamle kobberverket, og i Stavanger finnes Det norske utvandrersenteret, som dokumenterer den samme historien fra norsk side. Norsk Utvandrermuseum ved Hamar har tilsvarende samlinger, i dag som del av Anno museum.

Sluppen «Restauration», som la ut fra Stavanger 4. juli 1825, er utgangspunktet for det hele. Historien om den turen står i egen artikkel. Og for de fleste norske utvandrerne som kom før 1892, var det Castle Garden — ikke Ellis Island — som var første møte med Amerika.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.