Frihetsgudinnen i Paris

Fire kopier i Paris, og den på Île aux Cygnes som ser mot New York. Slik finner du dem.

Frihetsgudinnen ble født i Paris. Hun ble tegnet der, bygget der, og sto ferdig montert i en bakgård i 17. arrondissement før hun ble demontert i 350 deler og sendt over Atlanteren i 1885.

Byen har ikke glemt det. I dag finnes det en håndfull Frihetsgudinner i Paris, og en av dem ser demonstrativt vestover — mot New York.

Hovedattraksjonen: Île aux Cygnes

Den viktigste av Paris-kopiene står helt sør på Île aux Cygnes, den smale kunstige øya i Seinen mellom Pont de Grenelle og Pont de Bir-Hakeim. Øya er egentlig en demning fra 1820-årene, under en kilometer lang og bare noen titalls meter bred, med en gruset promenade — Allée des Cygnes — nedover hele lengden.

Legg merke til tavlen. Der originalen bare bærer datoen for den amerikanske uavhengighetserklæringen, setter Paris-versjonen de to revolusjonene ved siden av hverandre som likeverdige. Det er en tydelig politisk håndsrekning fra amerikanerne i Paris til vertslandet.

Også her går det en tråd tilbake til New York: det indre bærverket i Paris-figuren ble prosjektert av Eiffels firma, altså de samme folkene som sto bak jernskjelettet inne i originalen.

Statuen sto opprinnelig vendt østover, mot Eiffeltårnet. I 1937 ble hun snudd, slik at hun i dag ser vestover — mot havet og New York.

Slik kommer du dit: nærmeste metrostasjon er Bir-Hakeim (linje 6) eller Javel–André Citroën (linje 10). Gå ned på øya og følg promenaden Allée des Cygnes sørover. Turen fra bro til statue tar noen minutter, og øya er en av byens roligste gåturer. Vil du se figuren fra vannet i stedet, passerer elvebåtene rett forbi sørspissen.

De andre Frihetsgudinnene i Paris

Antallet varierer med hvordan man teller. De fleste oversikter lander på seks eller sju, avhengig av om man regner med museumsmodeller, gipsversjoner og fakkelen ved Alma-broen. De mest kjente er:

• Musée d'Orsay. Bronsefiguren som lenge sto i Luxembourghagen, står i dag i museets inngangshall. Den ble støpt av brødrene Thiébaut i 1889, vist på verdensutstillingen i 1900 og kjøpt av den franske staten samme år.
• Luxembourghagen. Bronsen sto i parken fra 1906 til 2011/2012. Etter at fakkelen ble stjålet, ble originalen flyttet innendørs til Orsay for bevaring, og erstattet av en ny avstøpning på samme sokkel.
• Musée des Arts et Métiers. Her står Bartholdis egen gipsmodell i 1:16 fra 1878, testamentert til museet av kunstnerens enke i 1907. Utenfor inngangen står en bronseavstøpning av den samme modellen.
• Place Michel Debré (6. arrondissement). En Frihetsgudinne på bare noen centimeter er felt inn i César-skulpturen «Le Centaure» fra 1980-tallet — den er lett å gå rett forbi.
• Place Diana / Pont de l'Alma. Den forgylte flammen ved Alma-broen er strengt tatt ikke en Frihetsgudinne, men en kopi av fakkelen i full størrelse — reist som fransk-amerikansk vennskapsgave i 1989, og senere spontant gjort om til minnested for prinsesse Diana.

Full oversikt over kopiene verden over står i egen artikkel om kopier av Frihetsgudinnen.

Der statuen faktisk ble bygget

Verkstedet til Gaget, Gauthier & Cie i Rue de Chazelles i 17. arrondissement er borte, men adressen finnes fortsatt: nr. 25, noen kvartaler nord for Parc Monceau. Det var her kobberplatene ble hamret i form over trestøpeformer, og det var her hele statuen sto ferdig montert i 1884, godt synlig over hustakene i kvartalet — et syn parisere kunne betrakte i flere måneder før hun ble tatt ned igjen.

Verkstedet var opprinnelig kobberslagerfirmaet Monduit, som flyttet til rue de Chazelles rundt 1860 og senere ble overtatt av kompanjongene Gaget og Gauthier. I dag er det ingen bygningsrester igjen, bare en liten plakett og et av byens «Histoire de Paris»-skilt. Nærmeste metrostasjoner er Monceau og Courcelles på linje 2.

Teknikken de brukte, repoussé, forklarer hvorfor huden er så tynn: kobberplatene er bare rundt 2,4 millimeter tykke og ble banket ut for hånd mot treformer. Hvor godt det holdt, viste seg først hundre år senere, under restaureringen 1984–1986.

To andre Paris-øyeblikk er verdt å kjenne:

• 1878: hodet ble stilt ut på verdensutstillingen i Paris, som del av innsamlingen til resten av byggingen.
• 1884: statuen ble formelt overlevert til den amerikanske ambassadøren 4. juli, mens hun ennå sto i Paris.

Fortellingen om hele prosjektet, fra Laboulayes idé til avdukingen i New York, står i historieartikkelen vår, og mannen bak det hele får sin egen gjennomgang i artikkelen om Bartholdi.

Paris-forbindelsen som fortsetter

Det er ikke tilfeldig at Gustave Eiffel står bak både skjelettet inne i Frihetsgudinnen og tårnet som ble reist i Paris få år senere. De to prosjektene overlapper i tid, teknologi og folk. Vi ser på slektskapet i Frihetsgudinnen og Eiffeltårnet.

Materialene kom heller ikke fra Frankrike alene. Kobberet som ble hamret i rue de Chazelles, stammer etter alt å dømme fra Visnes på Karmøy — det norske sporet i et fransk verksted.

Skal du kombinere de to byene på én reise, er de praktiske sidene ganske ulike: New York krever ESTA og innreiseplanlegging, mens Paris er en flytur unna uten papirarbeid. Til gjengjeld får du i Paris se modellene og verkstedsadressen, mens selve størrelsen og den originale fakkelen fra 1886 bare finnes i New York.

Én dag i Paris med statuen som rød tråd

Musée des Arts et Métiers ligger i en annen kant av byen og passer best som et eget stopp. Mer om Paris — inkludert praktisk transport, museer og bydeler — finner du hos søsternettstedet vårt. Skal du også innom Triumfbuen, ligger den innenfor gangavstand fra Rue de Chazelles-området.

Utenfor Paris: Colmar

Vil du helt tilbake til utgangspunktet, må du til Alsace. Bartholdi ble født i Colmar i 1834, og fødehuset er i dag Musée Bartholdi, med skisser, modeller og arbeidstegninger fra statueprosjektet. Ved den nordlige innfarten til byen står dessuten en tolv meter høy kopi av Frihetsgudinnen, avduket 4. juli 2004 til hundreårsmarkeringen for Bartholdis død.

Colmar ligger noen timer med tog øst for Paris, mot den tyske grensa. Det er en omvei, men for den som har fulgt statuen fra sokkelen i New York til diktet på tavlen og videre til verkstedet i 17. arrondissement, er det den siste brikken.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.