Fakkelen — den originale, den nye og hvorfor den er stengt

Black Tom-eksplosjonen i 1916 stengte fakkelen for godt. Den originale står nå i museet på Liberty Island.

Fakkelen er den delen av Frihetsgudinnen som har vært mest ute av kontroll. Den var det første publikum noensinne fikk se av statuen, den ble bygget om, sprengt full av splinter, lappet, tettet, lekket i sju tiår, byttet ut i sin helhet — og til slutt kjørt over øya på en hydraulisk tilhenger og satt inn i et museum. I dag er den fakkelen du ser på toppen av statuen ikke den samme som ble avduket i 1886, og den originale står trygt innendørs noen hundre meter unna.

Her er hele historien om fakkelen, og svaret på det spørsmålet vi får oftest: nei, du kan ikke gå opp i den.

Fakkelen var ferdig før resten av statuen

Frédéric Auguste Bartholdi og komiteen hans hadde et pengeproblem, og de løste det med markedsføring. I 1876 ble den ferdige høyre armen med fakkelen sendt over Atlanteren og stilt ut på verdensutstillingen i Philadelphia. Publikum kunne betale for å klatre opp en stige inne i armen og stå på balkongen rundt flammen. To år senere ble hodet vist fram på verdensutstillingen i Paris på samme måte.

Det var altså mulig å stå i fakkelen lenge før statuen fantes som helhet — og lenge før noen visste om det i det hele tatt ville bli penger til å reise henne. Du kan lese mer om hvordan Bartholdi tenkte og arbeidet i artikkelen om mannen bak statuen, og om hele forløpet fra fransk idé til avduking i Frihetsgudinnens historie.

1886: et fyrtårn som ikke lyste

Da statuen ble avduket 28. oktober 1886, var fakkelen tenkt som et reelt navigasjonshjelpemiddel. Monumentet ble faktisk driftet som fyrlykt under det amerikanske fyrvesenet, Lighthouse Board, fra 1886 til 1902 — deretter overtok hæren ansvaret, etter at finansdepartementet konkluderte med at lyset uansett ikke hadde verdi for navigasjonen. Problemet var nemlig at den knapt lyste. Kobberflammen slapp ikke ut nok lys, og løsningen ble en serie ombygginger der man skar hull i kobberet og satte inn glass — noe som skapte et nytt problem: vann kom inn.

I 1916 fikk fakkelen sin mest gjennomgripende ombygging. Billedhuggeren Gutzon Borglum — samme mann som senere hogde ut presidentfjellet Mount Rushmore — erstattet store deler av kobberflammen med rundt 600 biter gult katedralglass, slik at fakkelen kunne lyses opp innenfra. Effekten var god. Tettheten var det ikke. Regn og snø fant veien inn gjennom glasset og arm-konstruksjonen, og i tiårene som fulgte rant vannet nedover i armen og bidro til korrosjonen som til slutt gjorde en full restaurering på 1980-tallet uunngåelig.

Black Tom-eksplosjonen — den egentlige grunnen til at fakkelen er stengt

Mange tror fakkelen er stengt fordi trappa er for trang eller fordi det er for farlig. Den faktiske årsaken er en sabotasjeaksjon.

Natt til 30. juli 1916 gikk et ammunisjonsdepot på Black Tom-halvøya i Jersey City i lufta. Bak eksplosjonen sto tyske agenter; USA var ennå ikke med i første verdenskrig, men leverte ammunisjon til de allierte. Trykkbølgen og splintene traff Liberty Island og skadet både statuen og fakkelen.

Vil du vite hva som faktisk er mulig å besøke, og hvilke krav som gjelder, har vi samlet det i artikkelen om kronebilletter — og du kan teste om klatringen passer for deg i kronesjekken.

Den nye fakkelen fra 1985

Da restaureringsarbeidet startet i 1984, konkluderte det fransk-amerikanske ingeniør- og konservatorteamet at flammen og den øvre delen av fakkelen var for skadet av vann til å reddes. Nasjonalparkforvaltningen (NPS) beskriver det rett fram: fakkelen ble erstattet med en nøyaktig kopi av Bartholdis opprinnelige utforming — altså uten Borglums glass.

Den nye flammen er av kobber, dekket med 24 karat bladgull. Den lyser ikke innenfra, men reflekterer lyskastere som står montert på balkongen rundt. Det var slik Bartholdi hadde tenkt det fra begynnelsen.

Den nye fakkelen ble løftet på plass i november 1985 og innviet under Liberty Weekend 4. juli 1986. Statuen åpnet igjen for publikum dagen etter, 5. juli 1986. At flammen i dag skinner gull mot en grønn statue, er altså ikke tilfeldig kontrast — det er to ulike materialbehandlinger. Hvorfor selve kobberhuden ble grønn, forklarer vi i artikkelen om patinaen på statuen.

Fra sokkelen til museet — flyttingen i 2018

Den originale fakkelen fra 1886 ble tatt ned i 1984 og satt på utstilling i sokkelen, der den sto i over tre tiår. Da Statue of Liberty Museum ble bygget, skulle den bli midtpunktet i den nye utstillingen.

Flyttingen i november 2018 var en operasjon i seg selv. Fakkelen veier ifølge NPS 3 600 pund — rundt 1,6 tonn — og ble fraktet omtrent 470 fot, altså i underkant av 145 meter, over øya på et hydraulisk stabilisert kjøretøy før en kran løftet den inn i bygget. Museet åpnet for publikum 16. mai 2019.

I dag står fakkelen i museets Inspiration Gallery, med glassvegg fra gulv til tak ut mot statuen og Manhattan-skylinen. Det er gratis å komme inn — det er fergen du betaler for — og museet er tilgjengelig for alle billettyper. Vi går gjennom utstillingsrommene i egen artikkel om Statue of Liberty Museum.

Fire fakler, kort oppsummert

Hvordan du ser fakkelen best i dag

Fakkelen er vanskelig å studere nedenfra, fordi den står 92,99 meter over bakken målt til spissen. Vil du se detaljene, har du tre muligheter:

• Gå inn i museet. Den originale fakkelen står i full størrelse noen meter fra deg. Dette er det eneste stedet du faktisk kan se håndverket på nært hold.
• Ta sokkelbilletten. Fra toppen av sokkelen ser du armen i en helt annen vinkel enn fra bakken. Vi vurderer nivåene mot hverandre i artikkelen om sokkelbilletten.
• Bruk teleobjektiv fra båten. Fergen passerer nær nok til at fakkelen fyller bildeutsnittet, og gullflammen fanger morgenlyset best.

Symbolikken i fakkelen — sammen med kronen og tavlen — tar vi for oss i artikkelen om symbolene på statuen, og alle de offisielle målene finner du samlet i faktaartikkelen. Skal du planlegge selve turen, starter du best i hovedguiden til besøket.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.