Historien om Ellis Island 1892–1954

Fra åpningen i 1892 til stengingen i 1954: brannen, kvotelovene og de 12 millionene som ble registrert.

Ellis Island var i drift som føderal innvandringsstasjon i 62 år, fra 1. januar 1892 til 1954. I den perioden ble rundt 12 millioner mennesker registrert her. Historien er likevel ikke én sammenhengende strøm: den har et par skarpe brudd, en brann som ødela alt, et toppår som aldri ble slått, og to lover som i praksis gjorde stasjonen overflødig lenge før den ble stengt.

Denne artikkelen følger den historiske linja. Det praktiske ved et besøk i dag står i besøksguiden til Ellis Island, og utstillingene i museumsartikkelen.

Forhistorien: hvorfor øya ble tatt i bruk

Fram til 1890 var innvandringskontrollen i New York en delstatssak, og den foregikk i Castle Garden nederst på Manhattan. Etter 35 år og over åtte millioner ankomster tok den føderale regjeringen over ansvaret, og det trengtes et nytt anlegg — helst et som lå avsondret fra byen og fra agentene og vekslerne som opererte rett utenfor porten. Valget falt på en liten øy i havna som fram til da blant annet hadde vært brukt til ammunisjonslager.

Bakgrunnen for skiftet, og hvorfor det har direkte betydning for norsk slektsforskning, er tema i Castle Garden — innvandringsstasjonen før Ellis Island.

Åpningen og de første årene, 1892–1900

1892: stasjonen åpner

Stasjonen åpnet formelt 1. januar 1892. Den første som ble registrert, var Annie Moore fra Irland. Ved utgangen av det første regnskapsåret hadde over 400 000 mennesker passert gjennom det nye anlegget.

De første bygningene var i tre. Det skulle vise seg å være et problem.

1897: brannen som slettet arkivet

Natten mellom 14. og 15. juni 1897 brant hele det opprinnelige trekomplekset ned. Ingen mistet livet, men driften måtte flyttes midlertidig tilbake til Battery Park på Manhattan.

Brannen fikk en konsekvens som fortsatt merkes: en stor del av de føderale og delstatlige innvandringspapirene som var lagret på øya, gikk tapt. Dette er en av grunnene til at slektsforskere støter på hull for perioden før 1897, og til at skipenes egne passasjerlister — som ble oppbevart andre steder — er blitt den viktigste kilden. Se finn slektningene dine i passasjerlistene.

1900: den «brannsikre» hovedbygningen

Den nye hovedbygningen i murstein og jern ble tatt i bruk 17. desember 1900. Den første dagen ble 2 251 mennesker undersøkt. Det er denne bygningen som står i dag, og det er dens Registry Room du går gjennom som besøkende.

Toppårene 1900–1919

Anlegget vokste gjennom hele perioden. Øya ble utvidet fra en ubebodd sandbanke på ca. 1,3 hektar til et anlegg på ca. 11 hektar, med sykehus, sovesaler, kraftverk og verksteder. Sykehuskomplekset på sørsiden var på sin tid et av de største offentlige sykehusanleggene i USA; det står fortsatt urestaurert og kan ses på Hard Hat Tour.

1907: det travleste året

I 1907 ble 1,2 millioner mennesker undersøkt på Ellis Island. Det ble stasjonens toppår, og det ble aldri slått.

Bemanningen var deretter. Legene fra U.S. Public Health Service utførte den såkalte linjeinspeksjonen mens folk gikk oppover trappa til Registry Room, og hadde i praksis noen få sekunder på hver person. Prosessen tok likevel typisk tre til sju timer for den enkelte. Hvordan dette faktisk foregikk — og hvor liten andel som ble avvist — er tema i legesjekken og myten om de avviste.

1914–1919: krig og internering

Under første verdenskrig falt ankomsttallene kraftig. Anlegget ble i stedet brukt til internering av personer som ble regnet som fiendtlige utlendinger, og til militære formål. Etter krigen fulgte en kortvarig ny bølge av ankomster — og en politisk reaksjon.

Lovene som endret alt: 1921 og 1924

To lover avgjorde Ellis Islands videre skjebne.

Visumkravet fra 1924 var det avgjørende. Når kontrollen i praksis ble flyttet til utreiselandet, mistet en stor mottaksstasjon i New York havn mye av sin funksjon. Registry Room, som hadde tatt imot over 5 000 mennesker om dagen i toppårene, ble aldri mer fylt slik.

For norsk del falt dette sammen med at utvandringen uansett var i ferd med å ebbe ut. Av de rundt 800 000 nordmennene som dro til Nord-Amerika mellom 1825 og 1930-tallet, kom de aller fleste før kvotelovene. Se norske utvandrere til Amerika og fortellingen om sluppen «Restauration» i 1825.

Fra mottak til utreisestasjon, 1924–1954

De siste tretti årene var anlegget først og fremst et sted for tilbakeholdelse og utsendelse, ikke for mottak. Her satt personer som ventet på deportasjon, og under andre verdenskrig ble øya igjen brukt til internering, og dels av kystvakten.

Slutten kom raskt. 12. november 1954 fjernet innvandringsmyndighetene de siste tilbakeholdte fra øya, og 29. november 1954 gikk fergen «Ellis Island» sin siste tur. Deretter ble anlegget stengt og overlatt til seg selv.

Forfallet, vernet og restaureringen

I over tjue år sto bygningene tomme. Vinduer knuste, taket lakk, trær vokste inn i korridorene, og møbler og journaler ble liggende der de var. Perioden er dokumentert i museets utstilling «Silent Voices», der inventar er stilt ut slik det ble funnet.

11. mai 1965 erklærte president Lyndon B. Johnson Ellis Island for en del av Statue of Liberty National Monument. Det ga vern, men foreløpig ingen penger til istandsetting.

Restaureringen av hovedbygningen ble finansiert gjennom en stor privat innsamling, i samme løft som restaureringen av Frihetsgudinnen i 1984–1986. Registry Room sto ferdig restaurert i 1986, og 10. september 1990 åpnet Ellis Island National Museum of Immigration for publikum. Samlet kostnad for arbeidet oppgis til om lag 156 millioner dollar.

Bygningen ble ført tilbake til slik den så ut i årene 1918–1924, altså slutten av storhetstida. Det er derfor Registry Room i dag står nesten tom: den er ikke tømt for effekt, den er ført tilbake til en bestemt tilstand.

Senere er museet utvidet i begge retninger på tidslinja — med galleriene om tida før 1892 (åpnet 2011) og om innvandringen etter 1954 (åpnet 2015). I 2001 kom American Family Immigration History Center til, med søk i passasjerlistene for Ellis Island og New York havn.

Tidslinje i korthet

Sammenhengen mellom øya og statuen ved siden av er ikke tilfeldig — begge forvaltes i dag av National Park Service, og du kommer til dem med samme ferge fra Statue City Cruises. Skal du rekke begge på én dag, hjelper besøksplanleggeren deg å legge opp tida.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.