Norsk-amerikansk New York

Sjømannskirken, Lapskaus Boulevard og de norske sporene som fortsatt finnes i byen.

De fleste norske utvandrerne som kom til New York, ble ikke værende. Byen var portstedet, ikke målet — hovedstrømmen gikk videre til Midtvesten, slik vi beskriver i artikkelen om norske utvandrere til Amerika. Men en del ble igjen, og de som ble, samlet seg i så stort antall i Brooklyn at bydelen fikk sitt eget norske navn.

Denne artikkelen binder sammen utvandringshistorien og New York-besøket: hvilke norsk-amerikanske steder som faktisk finnes å oppsøke i dag, og hvor de ligger i forhold til Frihetsgudinnen og Ellis Island.

Havna: der de faktisk kom i land

Startpunktet gir seg selv. Sørspissen av Manhattan er det eneste stedet i byen der du står nøyaktig der utvandrerne sto.

• Castle Clinton i Battery Park er det runde fortet som fra 1855 til 1890 huset innvandringsstasjonen Castle Garden. Bygningen står der fortsatt og forvaltes av National Park Service som eget nasjonalmonument. Dette er stedet flertallet av norske 1800-tallsutvandrere passerte — ikke Ellis Island.
• Ellis Island tok over 1. januar 1892. Praktisk om besøket står i besøksguiden til Ellis Island.
• Battery Park er også avgangsstedet for fergen i dag. Slik kommer du dit: Battery Park — slik kommer du til fergen.

De to stedene ligger få hundre meter fra hverandre, og rekkefølgen Castle Clinton → ferge → Ellis Island gir en logisk kronologi på én formiddag.

Frihetsgudinnen har selv norske spor

Statuen du ser fra fergen har to norske tilknytningspunkter, begge med hver sin artikkel:

• Kobberet. Kobberet i statuen stammer etter alt å dømme fra Vigsnes kobberverk på Visnes på Karmøy. Koblingen bygger på en analyse ved Bell Laboratories i 1985, og regnes som svært sannsynlig, men ikke endelig dokumentert — hele bevisføringen står i Kobberet fra Visnes — sant eller skrøne?.
• Ingeniøren. Den norskfødte Joachim Gotsche Giæver (1856–1925) fra Tromsø-området utarbeidet konstruksjonstegningene for jernskjelettet under monteringen i New York, og ble senere sjefingeniør for verdensutstillingen i Chicago i 1893. Se Joachim Gotsche Giæver — nordmannen i skjelettet.

Bay Ridge og Sunset Park — det norske Brooklyn

Fra rundt 1920 til 1970 var vestlige Brooklyn kjernen i norsk-amerikansk New York. 8th Avenue gjennom Sunset Park ble kalt Lapskaus Boulevard av norskættede og «Little Norway» av amerikanere. Det ble ofte sagt at Brooklyn i en periode var Norges tredje største by etter Oslo og Bergen — et poengtert uttrykk snarere enn en presis folketelling, men det sier noe om størrelsesordenen.

Miljøet var bygget på sjøfart. Norske sjøfolk mønstret av i New York, og rederikontorer, pensjonater, kirker og forretninger fulgte etter. Da den norske handelsflåten endret seg og etterkommerne flyttet til forstedene, tynnet miljøet ut. I dag er Sunset Park først og fremst kinesisk og latinamerikansk, mens Bay Ridge fortsatt har synlige rester.

Hele nabolagshistorien, med konkret gåtur, står i Lapskaus Boulevard — det norske Brooklyn.

Leif Ericson Park og 17. mai-paraden

Det tydeligste norske sporet i bybildet er en park. Leif Ericson Park and Square i Bay Ridge dekker rundt 16 acres og strekker seg mellom 66th og 67th Street fra Fourth Avenue til Fort Hamilton Parkway.

Ved inngangen fra Fourth Avenue står et monument over Leiv Eiriksson, avduket i 1939 av kronprins Olav — senere kong Olav V. Monumentet har to bronsetavler formet som runesteiner, utført av kunstneren August Werner. I 1969 vedtok bystyret i tillegg å gi en gate i området navnet Leif Ericson Drive, med henvisning til den store skandinaviske befolkningen i bydelen.

17. mai-paraden i Bay Ridge er den mest levende delen av arven. Norwegian Day Parade har vært arrangert årlig siden 1950-tallet; utgaven i 2026 var den 73. i rekken. Den starter i krysset 85th Street og 3rd Avenue og går nordover forbi Leif Ericson Park. Reiser du i midten av mai, er dette den ene dagen i året det norske Brooklyn er synlig i gatebildet.

Sjømannskirken på Manhattan

Sjømannskirken har vært til stede i New York siden 1878 og holder i dag til i 317 East 52nd Street på Manhattans østside. Kirken fungerer som møtested for nordmenn i byen, med gudstjenester, vaffelservering, bibliotek og kunstgalleri — Trygve Lie Gallery, som viser norsk og skandinavisk kunst.

Åpningstider varierer og endres, så sjekk sjomannskirken.no før du går. Detaljene, inkludert hva du kan forvente å finne der, står i Sjømannskirken i New York.

Kirken ligger et kvartal fra FN-bygningen, og navnet på galleriet er ingen tilfeldighet: Trygve Lie (1896–1968) var FNs første generalsekretær, med kontor nettopp her i New York fra 1946 til 1952. Det er det mest markante norske avtrykket i byen som ikke handler om utvandring i det hele tatt.

Slik setter du sammen en norsk-amerikansk dag

Legg merke til at øyene alene fyller det meste av en dag. Prøver du å presse inn Brooklyn samme dag, mister du begge deler. Sett opp tidsbruken i besøksplanleggeren, og les New York for førstegangsbesøkende for hvordan dette passer inn i resten av byen. Generelle råd om reiseplanlegging finner du også hos Utforsk.com.

Vil du videre — til Midtvesten, der de aller fleste norske utvandrerne faktisk endte — er oversikten over norske monumenter og minnesmerker i USA stedet å begynne.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.