Amerikabrevene

Brevene hjem var utvandringens sterkeste markedsføring — og historikernes viktigste kilde til hvordan det egentlig gikk.

Amerikabrev er samlebetegnelsen på brevene som gikk mellom norske utvandrere i Nord-Amerika og familien de forlot hjemme. De ble skrevet fra 1820-tallet og langt inn på 1900-tallet, de ble lest høyt på kjøkkenet, sendt videre til naboer og slektninger i andre bygder, og i noen tilfeller trykt i avisen. For historikere er de den viktigste kilden vi har til hva vanlige mennesker faktisk tenkte om utvandringen til Amerika — fordi de er skrevet av utvandrerne selv, ikke av myndighetene som telte dem.

Hva et amerikabrev var

Et brev fra Amerika var ikke privat på den måten vi tenker om private brev i dag. Porto var dyr, papir var dyrt, og et brev tok uker eller måneder. Derfor ble brevene skrevet tett, ofte helt ut i margene, og de ble regnet som felleseie i bygda. Et brev fra én utvandrer kunne bli lest av hundrevis av mennesker.

Skrivemåten er preget av at avsenderne stort sett var bønder, husmenn og tjenestefolk med begrenset skolegang. Rettskrivingen er dialektnær og uregelmessig, og det er en av grunnene til at samlingene i dag er vanskelige å søke i uten hjelp.

Hva de skrev om

Innholdet følger et gjenkjennelig mønster:

• Overfarten. Hvor lenge den tok, hvordan været var, hvem som ble syk.
• Lønn og priser. Nesten alle brev inneholder tall: hva en dagsverk gav, hva en okse kostet, hva jord kostet per acre. Dette var den informasjonen mottakerne ville ha.
• Jorda og klimaet. Hvor mye som var ryddet, hvor kaldt vinteren var, hvor lang veien til nærmeste kirke eller mølle var.
• Helse og død. Malaria, kolera og barnedødelighet går igjen. Mange brev er dødsbudskap.
• Religion og skole. Særlig viktig for de tidlige gruppene, som ofte hadde religiøse grunner til å reise — slik som sluppefolket på «Restauration» i 1825.
• Oppfordringer. «Kom over» eller «bli hjemme», ofte med praktiske råd om hva man skulle ta med.

Hvordan brevene drev utvandringen

Utvandringen fra Norge var i stor grad kjedemigrasjon: folk dro dit noen de kjente allerede hadde dratt. Amerikabrevene var motoren i denne kjeden. De gjorde Amerika konkret — ikke et rykte, men et sted der Ola fra nabogarden hadde 160 acres og skrev om det.

Brevene fulgte ofte med noe mer håndfast: forhåndsbetalte billetter. En bror som hadde kommet seg i arbeid kunne sende billett til søsteren, som igjen sendte billett videre. Det er en viktig grunn til at utvandringen kom i bølger fra bestemte bygder, og ikke jevnt fordelt over landet.

Effekten ble forsterket av trykte kilder. Ole Rynnings Sandfærdig Beretning om Amerika (1838) var i praksis et langt, systematisert amerikabrev: 38 sider om jord, klima, sykdom, språk og priser. Boka fikk stor spredning, og det fortelles at enkelte lærte seg å lese for å komme gjennom den. Rynning selv rakk ikke å se virkningen — han døde av malaria i Illinois i september 1838.

Kildekritikk — hva brevene ikke forteller

Amerikabrev er ærlige, men de er ikke representative. Tre skjevheter er verdt å kjenne til:

1. Overlevelsesskjevhet. Brev fra dem som klarte seg, ble tatt vare på. Brev fra dem som gikk under, ble ofte ikke skrevet i det hele tatt.
2. Selvrettferdiggjøring. Den som hadde brutt opp fra familie og bygd, hadde et motiv for å framstille valget som riktig.
3. Arkivskjevhet. Samlingene består av de brevene som ble bevart av familier som senere gav dem fra seg til et museum eller et arkiv. Det favoriserer gårdsfamilier med kontinuitet, ikke husmannsfolk og tjenestejenter.

Dette er den samme typen forbehold som gjelder for statistikken i Ellis Island i tall: kildene er gode, men de svarer på et smalere spørsmål enn man skulle tro.

Hvor brevene finnes i dag

Nasjonalarkivet gjorde amerikabrevene søkbare på Digitalarkivet i forbindelse med tohundreårsmarkeringen for norsk utvandring i 2025. Det er en betydelig forbedring, for tidligere måtte man kunne lese gotisk håndskrift og kjenne til hvilken familie brevet tilhørte for å finne fram.

Fra brev til besøk

Amerikabrevene er også en påminnelse om hvorfor et besøk på Ellis Island treffer så mange norske reisende. I Ellis Island National Museum of Immigration er nettopp personlige gjenstander, brev og fotografier bærebjelken i utstillingene, ikke statistikk. Utenfor museet står The American Immigrant Wall of Honor, der etterkommere selv har meldt inn navnene på dem som dro.

Vil du se hvor brevene endte opp på andre siden — altså der norsk-amerikanerne faktisk bodde da de kom til New York-området — er Lapskaus Boulevard i Bay Ridge og de øvrige norsk-amerikanske stedene i New York det nærmeste du kommer. Praktisk om selve øybesøket finner du i vår besøksguide til Ellis Island.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.